I veterinærmedisin er det mulig å utdanne seg som europeisk spesialist (diplomat) i flere forskjellige fagfelt. Denne videreutdanningen tar vanligvis 3-4 år etter fullført veterinærutdannelse.
En slik spesialistopplæring er intern og er ikke et åpent studieprogram. De som gjennomfører slik utdanning er vanligvis ansatt ved høgskolen i opplæringsperioden. Etter fullført utdanning kreves det at diplomaten vedlikeholder sin diplomatstatus gjennom arbeid innen det aktuelle fagfeltet. Hvert femte år må diplomaten dokumentere vedlikehold/utvikling av kompetanse for å opprettholde spesialist-tittelen.
Spesialistkandidatene ved Veterinærmiljøene har sin sin egen interesseorganisasjon, SIOV.
European Board of Veterinary Specialisation (EBVS) (http://www.ebvs.org/) er en paraplyorganisasjon som ble opprettet i 1993 for å koordinere, godkjenne og føre tilsyn med spesialistutdanningen i Europa. Det finnes hele 23 fagfelt i veterinærmedisin i Europa med egen spesialistutdanning, og hver spesialitet er beskyttet gjennom ulike ”colleges” hvor diplomatene er medlemmer i sitt respektive ”college”. Alle colleges er medlemmer i EBVS. Liste over EBVS-registrerte ”colleges” finnes på organisasjonens egne sider.
Norges veterinærhøgskole har ansatte diplomater med spesialisering knyttet til 13 ”colleges”:
På sikt ønsker høgskolen å øke antallet fagområder hvor vi har ansatte spesialister.
Spesialistutdanningen varierer ganske mye fra fagfelt til fagfelt. Felles for alle fagfeltene er at man må gjennom en omfattende opplæringsdel i diplomatutdanningen. For de kliniske fagfeltene må man ofte ha fått klinisk erfaring/praktisk opplæring før man kan starte på en spesialistutdanning. Innen de fleste fagfeltene er det krav om å skrive og publisere tidsskriftartikler under opplæringen. Når opplæringsopplegget er gjennomført må man framstille seg for og bestå europeisk spesialisteksamen innen sitt fagfelt før man får godkjenning som spesialist.