av Hanne L. Moberg, veterinærstudent
Veterinærstudentenes tradisjoner er tallrike og av god, gammel årgang. De har fulgt generasjoner av studenter gjennom deres studietid og beriket studiehverdagen for mange.
Immatrikuleringsseremonien er ett av de første møtene med NVHs tradisjoner. Under promosjonen slår St. Blazius, skolens helgen, de nye studentene til «gjætarar» etter gammel kjent ordlyd før begivenheten feires med et storslått måltid og mye sang.
Promosjonen spiller også en sentral rolle under høstsemesterets store begivenhet: Fjøsfesten. Akevitten har blitt linjet med fest og spill over Oslofjorden før den store dagen, og den serveres i absolutt høvelige mengder til rømmegrøt og spekemat. Under middagen holder promosjonen sitt årlige show. Dette er en fest som har vært arrangert ved skolen i lange tider, og i de siste årene har den funnet sted i skolens mønstringshall. De dager er over, og det er nå opp til dagens studenter å velge hvordan akkurat denne tradisjonen skal videreføres.
Mot jul kryper de fleste studentene inn på lesesalene. På NVH har hvert kull sin lesesal hvor studentene har sine egne plasser. Dette medfører mye rot; med kaffe, bøker, penner, tepper, notater, mat og arbeidende studenter i et salig kaos, men det skal også sies at lesesalperiodene er et fantastisk utgangspunkt for nye vennskap og et voksende kullmiljø. Første semester avsluttes med juletrefest, kandidatball og eksamen.
Det nye året begynner rolig. Studentene kan lære litt førstehjelp, eller swing, men så er det tid for det neste store arrangement: Larverevyen. Denne tittelen på NVHs studentrevy er et resultat av andre tradisjoner på skolen. Vi har nemlig en klar kullinndeling, og skolens studenter på det yngste kullet bærer navnet Larver, mens studentene på det eldste kullet kalles Kandidater. Larverevyen arrangeres av skolens yngste kull til glede for resten av skolens studenter, og har opp i gjennom årene vært kalt larvenes ilddåp.
Med våren kommer 17. mai, og da arrangeres det flaggheising og frokost på skolen. Dette er en gammel tradisjon som gleder både nåværende og tidligere studenter, i tillegg til skolens ansatte. Dette semesteret avsluttes som det forrige, med eksamener og kandidatball. Sistnevnte er festen til ære for studentene som har klart seg gjennom seks harde år. De hylles av medstudentene, rektor, prorektor og underviserne, og de møter på ny St. Blazius som slår dem til «sveinar».
Arbeid var et stikkord nevnt innledningsvis, og dette begrepet står sentralt for studentene. Allerede når man bestemmer seg for å bli veterinær begynner arbeidet, for opptakskravene er harde. Når man så er kommet inn, er det tre tøffe teoretiske år, før man kastes ut i kliniske og praktiske utfordringer som skal ruste en for yrkeslivet. Trolig kan man si at NVH også gir en god utdannelse i arbeidsmoral, noe som gjenspeiles i studentenes frivillige arbeidsinnsats og engasjement for studentlivet på skolen. Denne innsatsen ligger til grunn for drift av et stort antall lag og foreninger, i tillegg til alle de tradisjonelle festene.
Det er åpenbart at de gamle tradisjonene på skolen danner grunnlaget for samhold og trivsel. Videre er det samholdet som er motivasjonen for arbeidet som nedlegges for å føre tradisjonene videre.
Som leder av en av skolens studentforeninger får man muligheten til å se dimensjonen av dette engasjementet, og det er en ære å få ta del i jobben med å opprettholde og derved videreføre de tradisjonene som gjør NVH til en særpreget og flott skole.