Av mag.art. Hilde Mørch. Foto av Knut Bry.
Innhold
Kunstsamlingens art
”Å verne dyra er å gagne menneskene” er et sitat hentet fra den franske forfatteren og poeten Emile Zola (1840-1902). Sitatet står innskrevet i venstre hjørne på et usignert maleri som henger i velferdsbygget på Norges veterinærhøgskole. Maleriet er stort og monumentalt, og motivet forestiller en stående kvinne som mater et føll. Ved siden av henne står en hund på to bein som også vil ha hennes omsorg. Koloritten er holdt i blått, guloransje, sort og rødt. Motivet er sterkt abstrahert, men uten at det er vanskelig å se hva bildet forestiller. Sitatet er betegnende for hva som kjennetegner skolens kunstsamling motivmessig. For motivene er i hovedsak konsentrert rundt dyrenes liv, ulike aspekter det ved å være dyr, og menneskenes behandling av og forhold til dyrene.
Norges veterinærhøgskoles kunstsamling er en mindre samling og teller om lag 70 verk. Samlingen er ikke strategisk bygget opp av en kunstkyndig person med spesielt ansvar for samlingen, ei heller har det eksistert en innkjøpskomité med ansvar for dette. Det er derfor ikke arbeidet målrettet med det for øyet å styrke samlingen. Etter skolens etablering i 1935 har samlingen sakte bygget seg opp til å bli det den er i dag. Tematisk kan samlingen deles i tre hovedgrupper: 1) portretter 2) dyre- og landskapsmotiver 3) nonfigurative komposisjoner. Når det gjelder ulike teknikker kunstverkene er utført i, kan samlingen deles inn i fem hovedgrupper, bestående av 1) malerier 2) skulpturer 3) grafikk 4) tekstilkunst 5) keramikkarbeider. I tillegg kan man skille mellom 1) integrerte verk, det vil si veggfaste utsmykkinger 2) løskunst, det vil si kunst som er frittstående og flyttbart.
Samlingen innholder mange gode kunstnernavn. Verkenes kvalitet varierer, men holder gjennomgående god standard. Motivmessig har samlingen en tydelig profil, mens den kunstnerisk bærer preg av å ha blitt til underveis. Det er ikke solgt kunstverk ut fra samlingen. Kunstverkene avspeiler derfor en historisk situasjon gjennom 75 år, og er uttrykk for smaksmessige og holdningsmessige preferanser som skaper sammenheng i utvalget. Samlingen er synlig for offentligheten og er nært knyttet til skolens liv og identitet. I 1970-årene vokste samlingen betydelig, særlig i forbindelse med utsmykkinger av nybygg, bestående av både enkeltverk og faste utsmykninger, laget for å inngå i bestemte rom i et bestemt bygg.
Det er mange begrunnelser for arbeidssteders kunstsamlinger; den paternalistiske - at kunsten skal virke oppdragende, den velferdspolitiske – at kunsten skal gi trivsel på arbeidsplassen og den kommunikasjonsstrategiske – at kunsten skal oppfattes som en del av identiteten. Norges veterinærhøgskoles kunstsamling må kunne sies å tilhøre den velferdspolitiske og den kommunikasjonsstrategiske. Kunsten er ervervet for å skulle gi trivsel på utdanningsinstitusjonen – for ansatte og studenter - og skal også styrke identiteten ved å portrettere rektorene og å illustrere hva det arbeides med på skolen. Kunsten skal skape trivsel og identitet i kontorer, korridorer, pauserom, auditorier, trapperom og uterom.
Det eldste verket i samlingen er et maleri fra 1919, et portrett av Halvor Horne, som var direktør for Det civile veterinærvesen i årene 1917-1926. Bildet er trolig overført fra Det civile veterinærvesen til Norges veterinærhøgskole da skolen ble etablert. Kristian Haug har malt portrettet. Han var en habil maler og en av samtidens sentrale kunstkritikere. Kristian Haug hadde vært elev av Eilif Petersen og Harriet Backer i 1890-årene, og hadde også vært innom Knud Bergsliens malerskole før han studerte videre i München, Paris og København. Han har malt en rekke gode portretter av blant annet sin tids kunstnerkollegaer.
De sist tilkomne verkene er Terje Uhrns monumentale og kraftfulle utsmykking fra 1995 i Fellesbygget Adamstuen auditorium (FA-bygget), samt Ola Enstads skulpturer ute og inne i samme bygg fra 1995. Terje Uhrns utsmykking er uten tittel og dekker store deler av de to sideveggene i auditoriet. Verket består av to deler som kommuniserer med hverandre. Hver del består av tre felt: Finerplater er skåret ut og kledd med bly og formet i ornamentale, bølgelignende mønstre. I inngangshallen utenfor auditoriet står Enstads to granittsøyler og kommuniserer med en tredje søyle utenfor bygget mot Ullevålsveien. Han har kalt verket ”1:4=3”, hvilket viser til at granittsøylene er skåret ut av en blokk, der ikke noe er gått til spille.
Portrettene
Rektorportrettene danner selve grunnlaget for og starten på samlingen. Portrettsamlingen består i dag av 17 malerier og to byster. Etter opprettelsen av Norges veterinærhøgskole ble det tradisjon å bestille et rektorportrett, utført av en anerkjent maler. Dyktige og habile portrettmalere ble hyret til oppgaven, blant annet kunstnere som Audun Frithjof Bødtker, Mauritz Drougge, Kari Grasmo, Johan Fredrik Hveding, Frøydis Haavardsholm, Gudmund Stenersen og Kolbjørn Juel Sørlie.
Gudmund Stenersen var både maler, tegner og grafiker og har malt tre portretter ved skolen; M. R. W. Schou (1917), Niels Thorshaug (1930) 
og Halfdan Holth (1933). Stenersen var utdannet i Paris, der han sluttet seg til den naturalistiske skole og var elev av Léon Bonnat og Fernand Cormon. Stenersen var først og fremst landskapsmaler, men malte også mange portretter. Han hadde tydelig god iaktagelsesevne og teknisk dyktighet, og ble senere påvirket av Fritz Thaulow i sitt fargesyn mot en større friskhet.
Maleren Mauritz Drougge har malt to portretter, av Carl Winsnes (1929) og Johan Theodor Torgersen (1923). Begge er holdt i en blågrønn koloritt og er malt i naturalistisk stil.
Frøydis Haavardsholms portrett av Per Tuff (udatert), som var professor ved Norges veterinærhøgskole mellom 1935-1950, er et sterkt og energisk portrett, som viser en visjonær mann, sittende med en bok i fanget, trygt forankret i sin kunnskap og med blikket vendt utover. Bildet skal også ha vært med på en større portrettutstilling i Paris. Haavardsholm hadde bakgrunn som elev av Oluf Wold-Torne, Erik Werenskiold og Henrik Sørensen, og utviklet seg allerede i unge år til en fornyer av norsk dekorativ stil, og videreførte på mange måter Gerhard Munthes formspråk. Portrettet utmerker seg i samlingen av portretter ved skolen.
Johan Fredrik Hveding har malt portrettet av professor Anton Brandt (udatert cirka 1951), som var rektor fra 1948-1951. Hveding hadde i tidlige år gått på Kunstakademiet under Christian Krohg og Halvdan Strøm og hadde også studert ved de to modernistisk rettede malerskoler i Paris rett etter 1. verdenskrig. Han er imidlertid mest kjent for sine portretter.
Billedhuggeren Arne Durban har utført de to granittbystene av statsråd Haakon Five og veterinærdirektør Niels Thorshaug, begge oppstilt ved inngangen til hovedbygningen. Disse ble avduket i 1956, og preges av tradisjonsfast naturalisme etter klassiske forbilder. Durbans skulpturer har sterke formale kvaliteter. Det formale står mer i fokus enn det innholdsmessige, og han lot aldri skulpturens idéinnhold sprenge den rene formen. De to bystene er utført i et behersket formspråk, uten dramatikk og store effekter, men med avdempet og fint linjespill. Det er særpreget av tradisjonsbunden naturalisme etter klassiske forbilder. Durban hadde bak seg studier på Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen i mellomkrigstiden. Han har skrevet en rekke bøker om kunst, og virket som kunstanmelder i en rekke aviser. Han er kunstneren bak relieffene over inngangene til Østre og Vestre tårn i Oslo Rådhus. Durban hadde en stor produksjon, hovedsakelig i bronse.
Billedhugger og portrettmaler Kolbjørn Juel Sørlie har malt tre av portrettene ved Veterinærhøgskolen: Professor Henrik Edland (1966), professor Hans Fredrik Wirstad (1968) og professor Rolf Rumohr Svenkerud (1973). Han arbeidet naturalistisk, med forsiktige forenklinger og med tilløp til en impresjonistisk fargebehandling i de malte portrettene.
To av portrettene i samlingen, av henholdsvis professor Reidar Birkeland (1989) og professor Weiert Velle (1982), er utført av maleren og billedhuggeren Audun Frithjof Bødtker. Han var i sin tid elev av Henrik Sørensen, hvilket både koloritt og hans ekspressive malemåte vitner om.
Maleren, tegneren og grafikeren Kari Grasmo har malt de tre senest tilkomne portrettene i samlingen: Professor Kåre Fossum (1995), professor Knut Karlberg (1995) og professor Hallstein Grønstøl (2001). Grasmo var i 1970-årene eksponent for den romantiske realismen, hvilket er en stil hun har holdt seg til. Alle tre portrettene er alle holdt i klare, sterke blåfarger.
Skulpturer
Samlingen består av flere større utendørs skulpturer, blant annet Knut Steens dynamiske ”Trojansk hest”, utført i betong. Den stod ferdig i 1969, og er plassert ved hovedinngangen til Poliklinikken i Ole Jacob Brochs gate. Hesten er sterkt forenklet og abstrahert, og til tross for den kantete formen virker skulpturen høyreist og elegant.
Av andre utendørs skulpturer må nevnes billedhuggeren Fritz Røeds teatralske og humoristiske kvinneskulptur foran VESO-bygget. Skulpturens formspråk er tilnærmet realistisk, og skal avgi en lyd når folk passerer. Merete Sejersted Bødtkers poetiske ”Kalv” i bronse (1989) er plassert foran velferdsbygget. I skolens barnehage, Geitekillingen, står en usignert mindre bronseskulptur, ”To geitekillinger” (1994). Den ble forært barnehagen fra Gudrun Gaustads minnefond til minne om Maria (1989-1994) som døde i en tragisk brann p
å skolens område.
Billedhuggeren Skule Waksvik har utført to bronseskulpturer for Veterinærhøgskolen. Hans stolte ”Hane” (udatert) står oppstilt på høy sokkel utenfor bygning 15, mens ”Okse” (udatert) står plassert på tilsvarende sokkel i inngangspartiet inne i hovedbygget.
Billedhuggeren Finn Henrik Bodvins stålrelieff, ”Tema med varianter” fra 1972, er plassert over peisen i velferdsbygningens spisesal. Bodvin var en produktiv billedhugger og har eksperimentert i forskjellige materiale og formspråk. De fleste av hans skulpturer er formet av sammensveiset kopper og stål, en teknikk han kom frem til ved å arbeide med skrapjern. ”Tema med varianter” er gjennombrutt og preget av rytme og bevegelse.
Av andre skulpturer kan nevnes Gunnar Torvunds veggskulptur lunsjrommet i bygning 14, ”Hustavle/Duva” (udatert). Et mannshode i marmor er plassert i en nisje i en ovalformet, skaplignende kasse, med en fugl montert øverst. Skulpturen er mystisk og meditativ, og gir et sterkt fysisk nærvær i rommet. Torvund er kjent for sine såkalte hustavler, som synes å skulle anvendes ved meditasjon og private andakter, og som lett kan assosieres med alterskap.
I samme lunsjrom finner vi Lisbet Dæhlins skulpturelt formede keramiske fat, som mer er å betrakte som skulptur enn som kunsthåndverk.
Malerier
Morten Viskum er representert med to svært tidlige arbeider, ”Kuler og krutt i granskogen” og ”Veien er aldri lang for dem som venter på noe godt”(begge malt i 1991). Motivene er surrealistiske landskap som inneholder abstraherte dyr og nonfigurative former. Koloritten er holdt i dempede jordfarger, med innslag av en sterk rød eller grønn snorlignende strek. Viskum var student ved Norges veterinærhøgskole fra 1987-93, men brøt studiene like før endt utdannelse for å begynne på skulpturlinjen ved Statens kunstakademi. Hans kunstnerskap har fokus på veterinærmedisin, teknologi og vitenskap. Hans to bilder på Veterinærhøgskolen ble malt mens han var student ved skolen, og skiller seg i stor grad ut fra senere arbeider. Maleriene befinner seg i hovedbygget.
I skolens velferdsbygg henger også noen landskapsmalerier, malt av ukjente malere som Th. Wereide (1950), samt udaterte arbeider av O. Bru og P. Th. Det er rene landskaper og landskap med dyr. I tillegg finnes på skolen flere malerier av Ida Skaar, som er forsker ved Veterinærinstituttet.
Integrert kunst
Da bygning 14 stod ferdig i 1978, ble det utstyrt med en rekke faste utsmykkinger i vestibylen og på veggene i trappeavsatsene i hver etasje.
I vestibylen er det montert to kraftfulle, dynamiske veggrelieffer i treverk av billedkunstneren Jon Gundersen: ”Minotaurus” (1980-82) og ”Regnbuefugler” (1982). ”Minotaurus” fremstiller en maskulin okse, stående på to ben, innestengt bak et gitterlignende gjerde. ”Regnbuefugler” danner en poetisk motsats, og viser to store svanelignende fuglers forsøk på å fly - bak samme type gitterlignende gjerde. Jon Gundersen er kjent for sine skulpturer i tre, men er i senere år blitt mest kjent for en surrealistisk inspirert kunst der objekter er bygd inn i en ramme, slik at det blir vekselspill mellom nytt, formet tremateriale, en figur, kommode, gamle bruksgjenstander, fotografier og lignende.
I samme byggs trappeoppgang er trappeavsatsenes fondvegger utstyrt med faste utsmykkinger. I andre etasje, ved inngangen til bygning 14, har keramikeren Finn Alsos kledd veggene med et arbeid han har kalt ”Dyrene våre I, II, III og V”. I fire felter har han i keramikk formet og plassert tredimensjonale dyrehoder sammen med keramiske fliser, hvilket danner ulike dekorative mønstre. Grupper av slike dyrehoder er også plassert på de to veggene vinkelrett på fondveggen.
På trapperavsatsen ved inngangen til bygning 14, i tredje etasje, har tekstilkunstneren Anna Sophie Rodin stått for to utsmykkinger, ”Hvit hest I” og ”Hvit hest II”, der hun har plassert to treskulpturer av hester i nisjer i veggen.
Videre på fondveggen i fjerde etasje, ved inngangen til bygning 22, har tekstilkunstneren Gro Jessen laget en utsmykking med tittel ”Norafjølsen” (1981-82), et materialarbeid i blandet teknikk, der nesten hele veggens utstrekning er utnyttet. Hun har montert en flerdelt veggmonter utført i perspeks, hvilket inneholder forskjellige gjenstander hentet fra naturen, blant annet høy fra en setervoll, fuglereder og lignende. Noen flater er forsynt med tekster.
Vevnader
I skolens storslåtte festsal henger en stor, monumental og dekorativ vevnad i høydeformat, tegnet av Frøydis Haavardsholm, som også har malt et særdeles godt portrett i skolens portrettsamling. I tillegg til å være maler, var hun også en svært dyktig tegner, glassmaler og dekorativ kunstner. Billedteppets motiv er St. Blazius, dyrenes skytshelgen, iført bispelue og -stav. Billedteppet har en sjelden ornamental fantasi og fasthet. Komposisjonen er sterk og kraftfull, koloritten er holdt i jordfarger, rødt og oransje, og har en fast komposisjon. Billedteppet var ferdig i 1941, men ble først overlevert skolen av giverne, Veterinærfruenes forening, i 1945, etter frigjøringen. Den håndverksmessige utførelsen av vevnaden (veving, farging av garn og garn) er gjort av veversken Karen Prestegaard.
Ellers kan nevnes et tekstilarbeid i billedvev av Marianne Riseng, ”Jaktscene”, der kattelignende dyr jakter en gruppe hjort. Vevnaden henger i bygning 14.
Grafikk
I Velferdsbygget henger to gode grafiske arbeider, et tresnitt og et litografi, av maleren, tegneren og grafikeren Ridley Borchgrevink: ”Elg” (1940) og ”Hest og føll” (1947). Borchgrevink var en mesterlig dyretegner. Han tegnet og malte dyr med en myk strek, og observerte dem med lynskarp observans, som regel gjengitt midt i en bevegelse. Den kraftfulle elgen minner om illustrasjonene han senere gjorde til Mikkjel Fønhus ”Trollelgen” (1947).
I anledning bygging av bygning 14 ble det kjøpt inn flere grafiske arbeider som henger i korridorene på hvert institutt i bygningen. Kunstnere som er representert er Jan Baker, Kjell Bendiksen, Lillebeth Foss, Niclas Gulbrandsen, Patrick Huuse, Anne Berit Nedland, Bjørn Ransve, Svein Rønning, Oddvar Torsheim. I tillegg finnes det i hovedbygningen gode grafiske arbeider av Marit Bockelie, Håkon Gullvåg, Jon Olav Helle, Bjørn Roald Kristiansen og Willibald Storn. Motivene fremstiller ulike dyr; fugler, katter, hunder, okser, hester, løver, enhørning, geiter og griser - enten alene eller i samvær med mennesker.
Finansiering
Norges veterinærhøgskoles kunstamling er finansiert på ulike måter. Noe er innkjøpt av skolen selv, men storparten av samlingen synes å ha tilkommet skolen som gaver. Veterinærfruenes forening har vært en særdeles viktig bidragsyter gjennom mange år inntil den ble oppløst for noen år tilbake. Videre har Den norske veterinærforening finansiert rektorportrettene. Norsk Kulturråd har også bidratt med atskillige gaver. Statens utsmykkingsfond (nå KORO, Kunst i offentlige rom) har stått bak utsmykkingsoppgaver av nyoppførte bygg på skolen.
Samlingens fremtid
Hvilken fremtid kunstsamlingen får når Norges veterinærhøgskole om noen år flyttes og blir samlokalisert og -organisert med Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, gjenstår å se. Den integrerte kunsten vil trolig bli værende i sine respektive bygninger, mens ”løskunsten” blir med videre til Ås. I dag satses det ofte sterkt på kunstnerisk utsmykking ved oppføring av nye offentlige bygg, og man skal ikke se bort fra at kunstsamlingen i Norges veterinærhøgskoles nybygg i Ås vil styrkes. Kanskje kan Emile Zolas sitat ”Å verne dyra er å gagne menneskene” bli en tematisk ledetråd og profil for den komité som eventuelt skal arbeide med den kunstneriske utsmykkingen.