- Det er noen år siden sist NVH var med på å finne et sykdomsgen hos hund, sier leder for forskergruppen, Karin Hultin Jäderlund, førsteamanuensis ved Institutt for sports-og familiedyrmedisin ved NVH. 

En forskergruppe bestående av forskere fra NVH, Københavns universitet og Sveriges Lantbruksuniversitet, ledet av Karin Hultin Jäderlund, har i en tid arbeidet med å finne den bakenforliggende årsaken til den arvelige nervelammelsen hos hunderasen Alaskan malamute. Sykdommen ligner på tilsvarende arvelig sykdom med lammelse hos mennesker.

Polyneuropati hos Alaskan malamut (AMP)
Sykdommen hos AMP er ressesivt nedarvet, hvilket betyr at både mor og far til en hund må være bærer av arveanlegg for at unghunden blir syk. Dersom bare en av foreldrene har sykdomsgenet vil 50 % av avkommet (i gjennomsnitt) få det syke genet, men vil være klinisk frisk. Det har likevel den konsekvensen at en frisk hund kan være bærer og gi det videre til sine avkom.

Forskergruppen vet nå at denne sykdommen er arvelig, samt hvilket gen som er sykt, og hvilken mutasjon som dette genet har. Forskergruppen kan også teste andre avkom fra de samme foreldre og påvise hvilke som er friske bærere av det muterte genet og hvilke avkom som er helt friske både klinisk og genetisk.

Hva betyr dette?
Et viktig mål for forskningsarbeidet er å lage en gentest, som kan være til hjelp for avlsarbeidet i rasen. Affiserte hunder viser de første sykdomstegn i 7 – 18 måneders alder. En langsomt tiltagende muskelsvekkelse, spesielt i bakbeina, er et tidlig og typisk tegn. Svekkelsen kan utvikle seg til lammelse som angår alle bak- og forbein slik at hunden etter hvert mister evnen til å reise seg.

Kontakt
Karin Hultin Jäderlund, førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskole
Ttelefon: 22 96 49 13
E-post: karinhultin.jaderlund@nvh.no

Lars Moe, professor ved Norges veterinærhøgskole
Mobil: 952 16 714 
E-post: lars.moe@nvh.no