Polysakkaridet (sukkerstoffet) kitosan har en dokumentert antibakteriell aktivitet. Et doktorgradsarbeid viser at denne aktiviteten varierer med kitosanets ulike kjemiske egenskaper. Arbeidet demonstrerer hvordan kitosan kan hemme vekst av ulike bakterier, inkludert matforgiftningsbakterier, og har gitt ny innsikt i stoffets virkningsmekanisme. Fenoler fra torvmose har derimot lite potensiale som bakteriehemmende stoffer, ifølge samme studie.
Kitosan utvinnes kommersielt fra skallet av krepsdyr og er brukt som konserverende stoff i matvarer i flere land, men foreløpig ikke i Norge. Selv om den hemmende effekten overfor bakterier er beskrevet tidligere, er den ofte ikke knyttet opp mot kitosanets ulike kjemiske egenskaper.
Hilde Mellegård fant gjennom sitt doktorgradsarbeid ut at de ulike kitosanenes kjemiske egenskaper var avgjørende for graden av antibakterielle aktivitet. Studien viste også at utvekst av aktiverte hvilestadier (sporer) av matforgiftningsbakterien Bacillus cereus kunne hemmes under påvirkning av ulike typer kitosaner. Derfor kan stoffet tenkes å ha potensiale som tilsetningsstoff til matvarer for å hindre utvekst av B. cereus sporer.
Kitosanenes virkningsmekanisme overfor bakterier er lite beskrevet, særlig på molekylært nivå. Mellegård viste at eksponering for kitosan gjør celler av B. cereus mer permeable (kalium lekker ut) sammenlignet med ueksponerte celler. I tillegg viser genetiske studier at et pumpesystem som transporterer kalium inn i cellene, blir aktivert i celler som utsettes for kitosan, noe som kan være en motreaksjon mot lekkasje av kalium ut fra cellene.
I flere ulike sammenhenger er det vist at fenoler har en bakteriedrepende effekt. Mellegård identifiserte fenoler i torvmose, Sphagnum papillosum, som er den dominerende torvdannende planten i Nord-Europa. Disse fenolene hadde imidlertid bare en mindre hemmende effekt overfor vekst av flere matforgiftningsbakterier og har derfor sannsynligvis lite potensiale som bakteriehemmende tilsetning til mat.
Doktorgradsarbeidet er utført ved Norges Veterinærhøgskole med opphold ved Universitetet i Groningen, Nederland. I tillegg har forskere ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet vært sentrale samarbeidspartnere.
Bildetekst hovedbilde: Vekst av Bacillus cereus på blodskål. Foto: Hilde Mellegård
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
09.09.2011, kl. 09:15.
Oppgitt emne: "Mild food preservation; promising small organic molecules and polymers from natural products"
Sted: Norges veterinærhøgskole, Festsalen
Tidspunkt og sted for disputasen:
09.09.2011, kl. 11:15, Norges veterinærhøgskole, Festsalen
Personalia
Hilde Mellegård kommer opprinnelig fra Randaberg utenfor Stavanger, men er bosatt i Oslo. Hun tok veterinærmedisinsk embetseksamen ved Norges Veterinærhøgskole i 2004 og jobbet deretter noen år med smådyrpraksis, før hun begynte som stipendiat ved Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi, Norges Veterinærhøgskole, i 2006.
Kontakt:
Hilde Mellegård, tlf. 920 24 835, e-post: hilde.mellegard@nvh.no / hilde_mellegaard@hotmail.com
Magnhild Jenssen, informasjonskonsulent NVH,
tlf.: 77 66 54 01, mobil: 957 94 830 og e-post magnhild.jenssen@nvh.no