Foto: Åse M. Sogstad                     Ku i klauvboks	Foto: Åse M. Sogstad Såleknusning med dannelse av dobbeltsåle

Bakgrunn og mål

Hovedmål i prosjektet er å kartlegge klauvhelsa hos norske storfe og relatere forekomst til fjøstype, båsunderlag, beskjæringsrutiner, beitegang, fôring, kalving, reproduksjon, produksjonslidelser og produksjonsresultater. Videre utredes besetninger som har spesielle problemer med klauvhelsa. På veterinærhøgskolen undersøkes sjukdomsforandringer i klauva ved forfangenhet. Delmål i prosjektet er blant annet å opparbeide god dekning når det gjelder klauvskjæringstjenester, inkludert dannelse av Norsk klauvskjærerlag. Det arrangeres kurs for veterinærer, rådgivere og produsenter. I tillegg arbeides det med å få til bedre og mer omfattende registreringer av klauvlidelser i et eget klauvkort som er inkludert i Helsekortordninga.

I 2001 ble Norsk Klauvskjærerlag etablert. Helsekort Klauv er introdusert og vi håper at alle som beskjærer og behandler klauver etter hvert vil ta dette i bruk slik at vi får bedre oversikt over klauvhelsesituasjonen i Norge og i den enkelte besetning.

Materiale og metode

Tretten klauvskjærere beskar og registrerte halthet og klauvlidelser i 112 mjølkebesetninger (55 båsfjøs og 57 løsdriftfjøs) og 15 kjøttfebesetninger i regionene Rogaland, Hedmark/Oppland og Trøndelag/Møre og Romsdal.

Resultater fra mjølkekubesetningene

I båsfjøs var bare 0.7 % av dyra halte på bakbeina mens det i løsdriftfjøs var 1.6 % bakbeinshalte dyr. Halthet kan være underrapportert. I utlandet er det ikke uvanlig at 5-25 % av dyra er halte i en besetning. Det skal også sies at mye av halthet i en del land forårsakes av digital dermatitt, en lidelse som foreløpig ikke er noe stort problem her til lands.

48 % av dyra i båsfjøs hadde en eller flere merknader til klauvhelsa mens 72 % av dyra i løsdrift hadde en eller flere merknader. De fleste lidelsene var av mild grad og det kan ut fra de registrerte antall haltheter tyde på at alvorlighetsgraden av klauvlidelser er viktigere enn utbredelsesgraden.Vi kan foreløpig konkludere med at Norge har lavere forekomst av klauvlidelser enn de fleste andre land og at det er langt høyere forekomst av de fleste klauvlidelser i løsdriftfjøs enn i båsfjøs.

Ca 88 % av alle mjølkekubesetninger i Norge er oppstallet i båsfjøs, men innen 20 år skal alle være oppstallet på løsdrift. Vi står overfor store utfordringer ved bygging av nye løsdriftfjøs for å skape et optimalt klauvmiljø.

Risikofaktorer i løsdriftfjøs var korte og trange liggebåser, betongunderlag i liggebåsen, type gangareal, møkkete dyr, kalvingsnummer og laktasjonsstadium.

Tidligere regelmessig klauvskjæring virket forebyggende på klauvsjukdommer i båsfjøs. Prosjektet viste imidlertid at den forebyggende effekten av klauvskjæring var mindre i løsdriftfjøs, trolig på grunn av utilstrekkelig kunnskap om hvordan dyr med denne typen oppstalling bør beskjæres.

Klauv- og ekstremitetslidelser var assosiert med dårligere reproduksjonsresultater, noen produksjonslidelser og tidlig slakting. De fleste klauv- og ekstremitetslidelsene var også assosiert med dårligere slaktekvalitet, men med noe høyere mjølkeytelse.