Prosjektperiode: 2006-2008
Prosjektet har som hovedmål å studere hvor stor risiko Shigatoksin-kodende E. coli som isoleres fra dyr representerer for folkehelsa.
Escherichia coli (E. coli) er bakterier som finnes normalt i tarmen både hos mennesker og dyr. Bakteriene er vanligvis ufarlige, men spesielle varianter kan gi alvorlig sykdom hos mennesker.
|
Foto: Ilan Rosenshine, The Hebrew University i Jerusalem |
Sykdom forårsaket av Shigatoksin-kodende E. coli skyldes at disse bakteriene kan feste seg i tarmen og produsere et giftstoff (kalt shigatoksin) og på den måten forårsake blodig diaré og eventuelt alvorlig nyresykdom hos mennesker. Bakteriene kalles Shigatoksin-kodende E. coli (STEC) hos dyrene, og enterohemorragisk (”tarmblødningsfremkallende”) E. coli (EHEC) når de har gitt sykdom hos menneske.
I tillegg til Shiga toksiner produserer noen STEC overflateproteinet intimin som er kodet for av et gen kalt eae. Intimin er viktig for at bakterien skal kunne feste seg i tarmen hos mennesker.
STEC er en del av normalfloraen hos både småfe og storfe, og dyr blir vanligvis ikke syke av bakteriene. Storfe har vært regnet som den viktigste kilden for smitte til mennesker, men også småfe har vært knyttet til sykdomstilfeller.
Det er likevel ikke alle STEC som finnes hos dyr som representerer noen risiko for menneske. Den mest kjente varianten av STEC, E. coli O157:H7, har vært årsak til mange store mat- og vannbårne utbrudd hos mennesker, men også STEC O26, O103, O111, O145 i tillegg til en rekke andre har forårsaket mange tilfeller. |
Foto: Maite Muniesa og Camilla Sekse
Elektronmikroskopibilde av et virus som angriper bakterier (bakteriofag) hvor genet for giftstoffet, shigatoksin, sitter. |
Det finnes ingen diagnostisk metode som skiller spesifikt mellom sykdomsfremkallende og ikke-sykdomsfremkallende STEC, og dette er blant annet problematisk for hvordan funn av STEC hos dyr skal tolkes og håndteres forvaltningsmessig i et risikoperspektiv.
Genene som koder for Shigatoksinene sitter lokalisert i bakteriofager - bakteriofager er virus som angriper bakteriene. Ofte sitter disse bakteriofagene inkorporert i bakterienes genom, og på denne måten får bakterien evne til å produsere Shigatoksinet.
Ideen bak dette prosjektet er at det er komplekst samspill mellom de genene som koder for Shigatoksinene og E. coli-bakterien som er ”vert” for Shigatoksin-bakteriofagen som er avgjørende for om en STEC kan være sykdomsfremkallende eller ikke.
Gjennom studier av dette samspillet håper vi kunne øke forståelsen for hvilken risiko ulike STEC som finnes hos dyr kan representere for menneske.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (Matprogrammet), og er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og NVH. I tillegg har vi samarbeidspartnere ved Center for Biological Sequence Analysis ved Danmarks Tekniske Universitet og Institutt for mikrobiologi ved Universitetet i Barcelona.
Prosjektets medarbeidere ved NVH deltar også i E. coli arbeidsgruppen i det EU-finansierte EADGENE Network of Excellence, der NVH er en av partnerne.
Prosjektgruppe
Camilla Sekse, stipendiat, MatInf, NVH
Yngvild Wasteson, professor, NVH
Per Einar Granum, professor, MatInf, NVH
Georg Kapperud, professor, MatInf, NVH og Nasjonalt folkehelseinstitutt
Bjørn-Arne Lindstedt, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt
NN, avdelingsingeniør, Nasjonalt folkehelseinstitutt
David Ussery, professor, Danmarks Tekniske Universitet
Peter Hallin, stipendiat, Danmarks Tekniske Universitet
Maite Muniesa, forsker, Universitetet i Barcelona