Tidligere studier i Norge indikerer at økologisk mjølkeproduksjon nyter en bedre dyrehelse enn konvensjonell mjølkeproduksjon. Men, disse studiene benytter helsekortdata som ikke trenger å reflektere den faktiske helsestatusen.
Dyrehelse kan håndteres ulikt dvs. det kan være ulike behandlingsprosedyrer i økologisk versus i konvensjonelle besetninger.
I et samarbeid mellom NORSØK (Bioforsk Økologisk), NILF og NVH ble det gjennomført en studie av dyrehelse og helsehåndtering i økologiske (n=149) og konvensjonelle (n=159) besetninger, basert på en spørreundersøkelse koblet med informasjon fra Kukontrollen og Helsetjenestens helsekortregistreringer.
|
Foto: Kim Egenes, NVH |
Ut fra de originale helsekortdataene finner en flere og store forskjeller mellom besetningenes helse- (behandlings-) parametere i de to produksjonssystemene. Men, etter å ha sett nærmere på de store sjukdomsproblemene som mastitt, ketose og melkefeber og ha konvertert fra registrerte behandlinger til estimerte antall tilfeller ut fra opplysninger om ulikheter i helsehåndtering fra spørreundersøkelsen, er det kun en lavere forekomst av akutt mastitt i økologisk produksjon som gjenstår. Og, når en kontrollerer for laver ytelse i økologisk produksjon, er det ikke noen forskjell mellom de to produksjonsformene.
I studien konkluderer vi med at det ut fra helsekortregistreringene er en tilsynelatende forskjell i helse som i hovedsak er knyttet til ulik helsehåndtering i de to produksjonsformene. Den gjenværende forskjellen når det gjelder akutt mastitt som ikke kan forklares av ulik helsehåndtering ser ut til, i hvert fall til dels, å ha sammenheng med en laver intensitet i melkeproduksjonen.
Hva dette betyr for dyrevelferden i økologisk produksjon, er et sentralt tema som trenger videre studier.